Den digitale verden som vi lever i har en enorm utvikling. Utviklingen går så fort, at vi vanlige dødelige voksne har liten mulighet til å henge med. Vi kommer liksom litt for sent inn. Vi har for liten kunnskap og kjennskap i forhold til hva den digitale verden kan tilby på godt og vondt.
| Barna som vokser opp i dag, får denne digitale verden inn intravenøst. Det er dette som er deres verden. Det er klart vi voksne får et handycap med tanke på å være i forkant i forhold til de utfordringene vi vil møte på i den digitale verden. Vi voksne opptrer kanskje med skepsis i forhold til hva som skal legges ut på nettet, | |
Her diskuteres problemstillingene rundt dette.
Ta bare Facebook som for tiden er i skuddet, de har råderett over alt som lastes opp av bilder og e-postadresser. Når man registrerer seg på Facebook, sier man ja til at Facebook kan bruke de opplastede opplysningene og bildene til hva de vil, for eksempel reklame. Dette gjelder også etter at en profil er slettet. Dette strider sannsynligvis med norsk lovgivning, men det er lite å gjøre med dette når det er antagelig amerikansk lov som gjelder. Dette er en stor utfordring for oss i skolen. Jeg vil her henvise til personopplysningsloven bl.a. §15. I tillegg kan Facebook endre brukerbetingelsene når de vil. Facebook følger ikke norsk lovgivning, men amerikansk. Man bør ikke gi fra seg hele adresseboka i innmeldingen. Facebook lagrer alle e-postadressene, uansett om de det angår velger å melde seg inn eller ikke. Dette gjelder også venner som blir invitert senere.
Jeg trur kanskje ikke alle tenker så nøye gjennom dette når de lager seg en profil. Ofte får folk hjelp til å lage seg profiler, og da er det andre som bestemmer hva en sier ja eller nei til. Uten at jeg skal gå i detaljer, husker jeg godt hvordan jeg fikk min profil på facebook. Jeg er en av de som ikke lagde min profil selv….. , og jeg trur ikke jeg er den eneste som har fått profil på denne måten.
Med tanke på overvåkning kan en også stille mange spørsmål. Det kan være seg uskyldig overvåkning fra barn/unge til andre barn/unge eller det kan være seg overvåkning for å finne offer. Overvåkning forekommer også i stor stil fra myndighetene sin side. Alle husker vel terrorangrepet i USA den 11. september 2001. Dette var en hendelse som førte til at overvåkningen på kryss av landegrensene ble betydelig oppgradert. Hele den vestlige verden var redd for nye terrorangrep. Det ble innført strengere sikkerhetskontroller, nye pass, mer telefonavlytting, sporing av mobiltelefoner og overvåkning av trafikken på Internett for å hindre nye angrep og andre kriminelle handlinger.
Den teknologiske utviklingen gjør at det faktisk er mulig. De fleste er positive til at elektroniske spor benyttes for å bekjempe kriminalitet, men er det riktig at vi alle mer eller mindre behandles som mistenkte i tilfelle vi gjør noe galt en gang i fremtiden?
Aldri før har det vært mulig å samle så mange opplysninger om hver enkelt av oss. Disse opplysningene kan det også være fristende å bruke til andre formål enn det de er innsamlet for. Elektroniske spor kan benyttes til formål vi ikke liker, blant annet av kommersielle virksomheter som benytter elektroniske spor i markedsføring og salg.
Det er viktig å ha klare regler for hvem som har lov til å samle opplysninger om andre, hvordan disse opplysningene skal behandles, hva de kan brukes til og hvor lenge de kan lagres. Opplysninger som er samlet for ett formål skal ikke uten videre kunne brukes i andre sammenhenger.
Mer og mer av det vi gjør blir registrert. Kameraer følger oss på stadig flere steder. Noen ser oss og samler informasjon om oss selv om vi ikke gjør noe galt. Enkelte synes det er ubehagelig, selv om de har rent mel i posen.
Alt dette er utfordringer og konsekvenser en møter i forhold til etikk, holdninger og prinsipper i et teknologisk samfunn.
For ikke å starte en diskusjon for eller mot datalagringsdirektivet vil jeg her bare konkludere med at etikk i dagens samfunn er et tema som aldri bør undervurderes og ikke kan overvurderes.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar